KambodsjaLive! - The important things in life" del 1 av 5

Jeg kom med oppfordringen "The important things in life" hvor jeg oppfordret dere til å fortelle hva vi kan gjøre for å gjøre verden et bedre sted.
Selv om dramatiske ting har skjedd siden da vil jeg selvsagt følge opp "prosjektet" og vil gi 1000 kr til 5 formål som dere har foreslått. I den forbindelse vil jeg gi en kort presentasjon av hvert av de så kanskje dere vil følge på med noen kroner dere også.

Først ut blir første forslag som kom bare 2 timer etter jeg kom med min forespørsel, KambodsjaLive!
Har du ikke hørt om KambodsjaLive? Høres ut som en rar liten organisasjon som ikke er til å stole på?
På ingen måte, for KambodsjaLive er ikke en organisasjon i det hele tatt, det er rett og slett et innsamlingsinitiativ som samler inn penger til arbeid i, overraskelse, Kambodsja. Det er hovedsakelig Misjonsalliansen som gjennomfører arbeidet, og initiativet fokuserer på bistandstiltak og ikke misjon.
KambodsjaLive! drives frivillig uten driftsmidler og er bygget over samme lest som LaMitad som er et tilsvarende initiativ for Equador.

Du kan lese mer og støtte KambodsjaLive! på deres nettsider www.kambodsjalive.no

Nano-trusselen?

De senere år har nanoteknologi vært et sterkt voksende felt og stadig flere produkter som vi omgir oss med inneholder nano-partikler. Begrepet "nano" betyr en milliarddel, og nanoteknologi handler (svært enkelt sagt) om at svært små partikler av et kjent materiale (ofte grunnstoff) oppfører seg annerledes enn i større partikler.

Til venstre friske gjeller, til høyre gjeller skadet at nanosølv. 

Foto: NIVA

Et av de mest benyttede stoffene i nanoteknologien i dag er sølv som blant annet har vist seg å ha en antibakteriell og lukthemmende effekt. Nanosølv benyttes i klær, sko, kremer og mye annet. Hva det er tillatt å tilsette til klær og kosmetikk (for å nevne noen bruksområder) er kontrollert på nasjonalt og internasjonalt nivå, da disse stoffene naturlig nok vil komme ut i naturen gjennom f.eks. vaskevann. Men til tross for at hele grunntanken i nanoteknologien er at nanopartikler har andre egenskaper enn større partikler er det ikke noe skille mellom dette i regelverket. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sett på effekten av nanosølv på laksegjeller, og har funnet slående resultater. Hvis nanopartikler av sølv kan drepe laks mens større partikler er harmløse for de samme fiskene er det naturlig å forvente at lignende funn kan bli gjort både med andre nanopartikler og med andre organismer, være seg planter, fisker, dyr eller mennesker.

Hvor langt kan vi tillate at forskningen på nanoteknologi får gå uten at dets skadevirkinger studeres i likt monn? Og hvordan kan vi stoppe at nano-partikler blir 2010-tallets miljøkrise? 

Avler spill vold?

I avisen Norge i Dag hevdet Anita Apeltun Sæle at "krigsspill" er en forklarende årsak bak den mørke sommerdagen 22. juli. Geir Aasen gav et godt tilsvar til dette, og jeg vil slenge meg med. Vi ser stadig behovet for å finne en årsak for å roe angsten som treffer oss når enkelmennesker gjør grusomme handlinger, og en reaksjon mot krigspill var da kanskje naturlig når Anders BB blant annet frontet spill i sitt manifest.

Tanken på at ABB er en “hvem-som-helst” som gjør dette "uten grunn", eller mer presist uten en trigger, betyr at det er sannsynlig at det kan skje igjen. Så vi får behov for å stemple han som et monster, et utskudd, eller en med en veldig vanskelig oppvekst. Ok, så har han et anstrengt forhold til sin far (noe som strengt tatt er én forklarende faktor), men det begrenser bare antallet mulige massemordere til 20-30% av norges befolkning. Så da søker vi andre forklaringer, og nok en gang ble det spillene. Disse voldelige spillene som det virker utrolig at de fleste som har gjort tilsvarende handlinger har spilt. “Det forklarer saken” tenker vi, men sitter fortsatt igjen med alle menn i den relativt store gruppen vi begynte med. La oss si 15 % av befolkningen (disse tallene er tatt delvis ut av det blå…)

Så mine poeng?
For det første har vi mennesker et behov for forklaring. For å ta tilbake kontrollen. Vi trenger at det som heter “perceived locus of control” er oss selv eller en ytre makt vi kan stole på. Derfor trenger vi enten å forstå, eller vi søker mot en god ytre makt, som vi ser ofte er kirken.
 Er dette usunt og negativt? Jeg tror ikke det. Samtidig er det nødvendig at vi aksepterer at ondskapen eksisterer for å bekjempe den.

Og gaming-poenget.
Gjør spill oss mer agressive? Er det negativt at så mange i dag, meg selv inkludert, spiller jevnlig eller til tider spill med realistisk vold som fremstilles med realistisk grafikk?
Vi vet ikke.
Den naturlige tanken er ja, slike spill gjør oss mer agressive og reduserer terskelen for voldelige handlinger gjennom at spill/virkelighet terskelen har blitt lavere. Men dette er et synspunkt, en forventning trukket ut av logikk, men ikke ut av forskning. For forskningen finnes ikke.
Forrige gode forsøk gjort på relasjonen mellom spill og vold ble gjort da det store spillet het “Dragonball”. Spillere som spilte Dragonball ble bare usignifikant mer agressive enn de som spilte kontrollspillet (som jeg mener var “Pong” fra Atari).
Så om det skal gjøres noe i denne saken etter den mørke 22. juli: Sett av penger til et forskningsprosjekt så vi kan forsøke å besvare spørsmålet.