Nano-trusselen?

De senere år har nanoteknologi vært et sterkt voksende felt og stadig flere produkter som vi omgir oss med inneholder nano-partikler. Begrepet "nano" betyr en milliarddel, og nanoteknologi handler (svært enkelt sagt) om at svært små partikler av et kjent materiale (ofte grunnstoff) oppfører seg annerledes enn i større partikler.

Til venstre friske gjeller, til høyre gjeller skadet at nanosølv. 

Foto: NIVA

Et av de mest benyttede stoffene i nanoteknologien i dag er sølv som blant annet har vist seg å ha en antibakteriell og lukthemmende effekt. Nanosølv benyttes i klær, sko, kremer og mye annet. Hva det er tillatt å tilsette til klær og kosmetikk (for å nevne noen bruksområder) er kontrollert på nasjonalt og internasjonalt nivå, da disse stoffene naturlig nok vil komme ut i naturen gjennom f.eks. vaskevann. Men til tross for at hele grunntanken i nanoteknologien er at nanopartikler har andre egenskaper enn større partikler er det ikke noe skille mellom dette i regelverket. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sett på effekten av nanosølv på laksegjeller, og har funnet slående resultater. Hvis nanopartikler av sølv kan drepe laks mens større partikler er harmløse for de samme fiskene er det naturlig å forvente at lignende funn kan bli gjort både med andre nanopartikler og med andre organismer, være seg planter, fisker, dyr eller mennesker.

Hvor langt kan vi tillate at forskningen på nanoteknologi får gå uten at dets skadevirkinger studeres i likt monn? Og hvordan kan vi stoppe at nano-partikler blir 2010-tallets miljøkrise?