Bart mot kreft - Movember

I november gror det en bart på min overleppe!
Hvorfor gjør jeg noe sånt mot meg selv?

Movember er en verdensomspennende aksjon for å sette fokus på menn og kreft, og da særlig prostatakreft, på samme måte som rosa-sløyfe-aksjonen setter fokus på brystkreft.
I hele november dyrker mange menn en bart på overleppen for å vise sin støtte til aksjonen og du kan støtte disse bartene ved å donere penger til hver enkelt aktør.

Se min Mo-space og gi penger til kreftforeningen gjennom min bartedyrking ved å følge disse linkene:
http://mobro.co/holmiss
https://www.movember.com/no/donate/your-details/member_id/1857064

Pensjonstaperne i offentlig sektor?

I Aftenposten tirsdag 18. oktober hevdes det at offentlig ansatte «taper stort på å jobbe etter 67». (http://www.aftenposten.no/jobb/article4258105.ece)

Den omtalte situasjonen kommer av at SPK beregner tjenestepensjon via «full pensjonsytelse» og trekker fra folketrygdens beløp via «samordning», i stedet for å kun beregne tjenestepensjonstillegget slik det blir gjort i innskuddsordningene. I samordningen tar ikke SPK hensyn til om man har tatt ut alderspensjon i folketrygden tidligere, men alle behandles som om man tar ut folketrygden og SPK samtidig. «Avsløringen» Aftenposten bringer på banen er at samordningsfradraget stiger raskere enn SPKs beregnede totalytelse. Dermed ser det ut til at SPKs utbetalte beløp ved 70 år er lavere enn det utbetalte beløpet ved 67 år. 

Vi har lenge kjent til at forholdstallet som benyttes i den nye pensjonsordningen kan gå under 1 når man jobber etter 67 år og at SPK ikke klarer å håndtere dette. Dermed kan det bli en uoverensstemmelse mellom folketrygden og SPK sin beregning av total pensjonsytelse. Personen som artikkelen tar utgangspunkt i er født i 1944 og jeg vil derfor tro at problemet artikkelen beskriver skyldes denne feilen, som slår sterkest ut for de eldste medlemmene.

Uavhengig av hva feilen skyldes har det aldri vært noen tvil om at man får et lavere utbetalt beløp dersom man tar ut pensjonen tidligere, og Aftenpostens påstand om at man straffes for å jobbe etter fylte 67 er upresis, om ikke direkte feil. Den reelle situasjonen er at SPK og deres medlemmer har valgt å ikke tilpasse seg den nye situasjonen, og da blir noen av de som allikevel ønsker å benytte seg av godene i pensjonsreformen straffet for det. For hadde ikke Kirsten Danielsen forsøkt å få i pose og sekk, men valgt å jobbe videre og ta pensjonen når hun blir pensjonist, ville hun fått et høyere pensjonsbeløp enn dersom hun hadde gått av med full pensjon fra fylte 67 år, for å nevne en av flere mulige løsninger.

Denne dommedagsoverskriften fra Aftenposten er derfor mest en storm i et vannglass om en liten gruppe med en utdøende tjenestepensjon som fikk litt mindre enn de hadde trodd. 

Himalaya - The important things in life del 2 av 5

Det lot vente på seg, men prosjektet ”The important things in life” forsetter. I del to av prosjektet beveger vi oss et lite hakk hjemover mot Norge, fra Kambodsja til verdens tak. Himalaya!

Himalaya er kanskje litt diffust, men i del to av prosjektet har jeg sett meg nødt til å dele 1000-lappen i to. Jeg har til og med slengt på noen kronestykker. Fra Bergen ble jeg nemlig oppfordret til å støtte ”Tepper til Nepal” aksjonen. Aksjonen har en egen blogg, og går i korte trekk ut på at kvinner (og kanskje noen menn) i Norge strikker ulltepper som sendes til de som behøver det i relativt kjølige Nepal. Jeg kan ikke strikke, men det koster altså penger å sende disse teppene. 507 kr per pakke for å være nøyaktig.

Jeg har valgt å finansiere en forsendelse med 507 kr. Så kanskje jeg kan spre varme også på andre måter enn i overført betydning.

Men da er det penger igjen av tusenlappen, og jeg er ikke kjipere enn at jeg runder den opp til en femhundrelapp. HimalPartner er en organisasjon som jobber på tvers av landegrensene i Himalaya med misjon og bistand. For tiden jobber organisasjonen med nomader og urbefolkning på det tibetanske platå som blir tvangsflyttet til byer. Ikke bare er dette problematisk i forhold til menneskerettigheter, men det er en trussel mot unike kulturer og næringer, og ikke minst mot miljøet. Fra det tibetanske nivå springer mange av verdens viktigste elver ut, men urbanisering har gjort forurensing av disse til en reell trussel og området er også et av de få stedene i verden hvor det fortsatt drives kvikksølv-gruver.

Så da er kanskje 500 kr litt lite. Men i dette tilfellet er det vel ekstra treffende å si: mange bekker små.. osv. Og det behøver ikke å bli med den femhundrelappen, verken fra meg eller deg. 

NepalTepper:

Blogg: http://nepaltepper.blogspot.com/

Kontonummer: 3412 30 02956 (betaling må markeres)

HimalParner:

Blogg: http://www.himalpartner.no/

Kontonummer: 3000 15 47107

KambodsjaLive! - The important things in life" del 1 av 5

Jeg kom med oppfordringen "The important things in life" hvor jeg oppfordret dere til å fortelle hva vi kan gjøre for å gjøre verden et bedre sted.
Selv om dramatiske ting har skjedd siden da vil jeg selvsagt følge opp "prosjektet" og vil gi 1000 kr til 5 formål som dere har foreslått. I den forbindelse vil jeg gi en kort presentasjon av hvert av de så kanskje dere vil følge på med noen kroner dere også.

Først ut blir første forslag som kom bare 2 timer etter jeg kom med min forespørsel, KambodsjaLive!
Har du ikke hørt om KambodsjaLive? Høres ut som en rar liten organisasjon som ikke er til å stole på?
På ingen måte, for KambodsjaLive er ikke en organisasjon i det hele tatt, det er rett og slett et innsamlingsinitiativ som samler inn penger til arbeid i, overraskelse, Kambodsja. Det er hovedsakelig Misjonsalliansen som gjennomfører arbeidet, og initiativet fokuserer på bistandstiltak og ikke misjon.
KambodsjaLive! drives frivillig uten driftsmidler og er bygget over samme lest som LaMitad som er et tilsvarende initiativ for Equador.

Du kan lese mer og støtte KambodsjaLive! på deres nettsider www.kambodsjalive.no

Nano-trusselen?

De senere år har nanoteknologi vært et sterkt voksende felt og stadig flere produkter som vi omgir oss med inneholder nano-partikler. Begrepet "nano" betyr en milliarddel, og nanoteknologi handler (svært enkelt sagt) om at svært små partikler av et kjent materiale (ofte grunnstoff) oppfører seg annerledes enn i større partikler.

Til venstre friske gjeller, til høyre gjeller skadet at nanosølv. 

Foto: NIVA

Et av de mest benyttede stoffene i nanoteknologien i dag er sølv som blant annet har vist seg å ha en antibakteriell og lukthemmende effekt. Nanosølv benyttes i klær, sko, kremer og mye annet. Hva det er tillatt å tilsette til klær og kosmetikk (for å nevne noen bruksområder) er kontrollert på nasjonalt og internasjonalt nivå, da disse stoffene naturlig nok vil komme ut i naturen gjennom f.eks. vaskevann. Men til tross for at hele grunntanken i nanoteknologien er at nanopartikler har andre egenskaper enn større partikler er det ikke noe skille mellom dette i regelverket. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sett på effekten av nanosølv på laksegjeller, og har funnet slående resultater. Hvis nanopartikler av sølv kan drepe laks mens større partikler er harmløse for de samme fiskene er det naturlig å forvente at lignende funn kan bli gjort både med andre nanopartikler og med andre organismer, være seg planter, fisker, dyr eller mennesker.

Hvor langt kan vi tillate at forskningen på nanoteknologi får gå uten at dets skadevirkinger studeres i likt monn? Og hvordan kan vi stoppe at nano-partikler blir 2010-tallets miljøkrise? 

Avler spill vold?

I avisen Norge i Dag hevdet Anita Apeltun Sæle at "krigsspill" er en forklarende årsak bak den mørke sommerdagen 22. juli. Geir Aasen gav et godt tilsvar til dette, og jeg vil slenge meg med. Vi ser stadig behovet for å finne en årsak for å roe angsten som treffer oss når enkelmennesker gjør grusomme handlinger, og en reaksjon mot krigspill var da kanskje naturlig når Anders BB blant annet frontet spill i sitt manifest.

Tanken på at ABB er en “hvem-som-helst” som gjør dette "uten grunn", eller mer presist uten en trigger, betyr at det er sannsynlig at det kan skje igjen. Så vi får behov for å stemple han som et monster, et utskudd, eller en med en veldig vanskelig oppvekst. Ok, så har han et anstrengt forhold til sin far (noe som strengt tatt er én forklarende faktor), men det begrenser bare antallet mulige massemordere til 20-30% av norges befolkning. Så da søker vi andre forklaringer, og nok en gang ble det spillene. Disse voldelige spillene som det virker utrolig at de fleste som har gjort tilsvarende handlinger har spilt. “Det forklarer saken” tenker vi, men sitter fortsatt igjen med alle menn i den relativt store gruppen vi begynte med. La oss si 15 % av befolkningen (disse tallene er tatt delvis ut av det blå…)

Så mine poeng?
For det første har vi mennesker et behov for forklaring. For å ta tilbake kontrollen. Vi trenger at det som heter “perceived locus of control” er oss selv eller en ytre makt vi kan stole på. Derfor trenger vi enten å forstå, eller vi søker mot en god ytre makt, som vi ser ofte er kirken.
 Er dette usunt og negativt? Jeg tror ikke det. Samtidig er det nødvendig at vi aksepterer at ondskapen eksisterer for å bekjempe den.

Og gaming-poenget.
Gjør spill oss mer agressive? Er det negativt at så mange i dag, meg selv inkludert, spiller jevnlig eller til tider spill med realistisk vold som fremstilles med realistisk grafikk?
Vi vet ikke.
Den naturlige tanken er ja, slike spill gjør oss mer agressive og reduserer terskelen for voldelige handlinger gjennom at spill/virkelighet terskelen har blitt lavere. Men dette er et synspunkt, en forventning trukket ut av logikk, men ikke ut av forskning. For forskningen finnes ikke.
Forrige gode forsøk gjort på relasjonen mellom spill og vold ble gjort da det store spillet het “Dragonball”. Spillere som spilte Dragonball ble bare usignifikant mer agressive enn de som spilte kontrollspillet (som jeg mener var “Pong” fra Atari).
Så om det skal gjøres noe i denne saken etter den mørke 22. juli: Sett av penger til et forskningsprosjekt så vi kan forsøke å besvare spørsmålet.

The important things in life...

Som jeg har gjort og kommer til å fortsette å gjøre på denne bloggen er fokuset her på relativt uviktige ting, sett i det store bildet. Fotball, marketing, design, bøker, film osv. Ting som opptar livene våre, men som ikke er essensielle for oss. Vi beveger oss i den øverste delen av Maslows behovspyramide.

Jeg setter av 10 % av det jeg tjener til bistand, eller veldedighet eller hva du måtte kalle det. Det høres mye ut, men er et overraskende lite offer. Men jeg tar meg selv i å ikke bry meg så mye utover dette, og nylig var jeg inne i nettbanken min og så at dette beløpet hadde steget, men hva skal jeg gi til? Hvilke formål gjør noe som monner? Hva gir du til?

I want to make an impact!

Jeg ber nå om at du forteller meg hva du mener vil gjøre verden til et bedre sted og hvordan vi kan gjøre noe med det, med grunntanken alle monner drar. Hva gir du til?

Jeg lover videre å gi 1000kr til 5 foreslåtte bidrag i kommentarfeltet og gir dere ut Juli til å komme med forslag. Hjelp meg å hjelpe!

Pepsi RAW, hvorfor ikke?

Pepsi RAW kom og gikk, som så mye annet. 

Jeg vil savne denne brusen som hadde en smak som ingen annen type "brunbrus" kan bidra med.
Men hvorfor gikk det ikke?
Jeg tar opp kampen med en av norges ledende merkevareeksperter som fremlegger sitt synspunkt her:
http://merkevareledelse.cappelendamm.no/?p=1075
I denne bloggen hevdes det at Pepsi RAW falt på at den ikke oppfylte forventningene til "brun brus" segmentet med en lysere farge og en noe annerledes smak, men jeg mener det er to andre viktige poeng for hvorfor Pepsi RAW desverre er en saga blott.
Det handler om smak og "konkurransemessig fortrinn".

-For det første smaken: jeg likte den, men blandt de jeg snakket med om denne var jeg alene om det. Den hadde en mye mer fremtredende smak av cola nøtter og denne smaken er "unorsk", og falt antakelig i smak hos meg fordi den minner om TumsUp som er Indias største brunbrus og det er også mer vanlig i brunbrus man finner i asia og afrika forøvrig.

-Og det konkurransemessige fortrinnet: Ja, hva var det egentlig? Hva prøvde de å selge seg inn på? Naturlighet. Hvorfor skulle det fungere? Fordi vi ønsker å være sunnere. Hvorfor gikk det ikke? Fordi de møtte en Coca-Cola kampanje som viste at Coca-Cola, de usunne drikkers far, har vært “100% naturlig” hele veien. De laget altså en brus som var like sunn som Coca-Cola. Dermed fortalte de verden (eller i alle fall meg) to ting: Naturlig er ikke nødvendigvis sunt og de Pepsi typene vi sitter igjen med er kunstige.

Igjen sitter Pepsi med en mislykket lansering og en degradering av sine andre merkevarer.
Gratulerer!

Solbakken gikk til Köln, hva nå?

Siden Ståle Solbakken sa ja til å bli Norges

neste landslagstrener i fotball har det 

vært mange som har fundert på om denne 

avtalen ville bli fulgt opp, og til slutt ble 

det bekreftet at han er kjøpt ut av avtalen 

og går til den falmede storheten Köln.

Det har vært mange reaksjoner på 

beslutningen og blant annet Ukeavisen

Ledelse skrev om Solbakkens grådighet, noe jeg vil si meg svært uenig i. 

Så ryddig som Solbakken har opptrådd i denne saken, handler dette 

neppe om grådighet. Det handler heller om at det å trene landslaget 

er en ærestittel som passer best for de som vil avslutte trenerkarrieren 

sin. Hvis landslagsjobben var en prestige-jobb som ville vist hvilke 

kvaliteter man har som klubb-trener burde Köln heller valgt Nils Johan 

Semb, men han har ikke hatt trenerjobb etter at han forlot landslaget. 

Neste mann som tok "prestigejobben", Åge Hareide, har ikke kommet 

"tilbake" til noen form for storklubb etter at han forlot landslaget. Før han 

gikk til Rosenborg og siden landslaget var det interesse fra Nederland, 

Tyskland og Frankrike, men etter han forlot Norge-jobben har det vært 

snakk om klubber som Viking, Kongsvinger og Hødd.  
 

I tillegg til at det er en tilsynelatende Urias-post for klubbtrenere, er det 

å være landslagstrener noe annet enn å være klubbtrener. Derfor krever 

det også helt andre kvaliteter av treneren, og jeg har personlig hele tiden 

vært usikker på om Solbakken ville vært rett mann for Norge. Jeg mener 

Åge Hareide og Drillo har vist dette godt med Hareide som har klubb-

egenskaper og Drillo som har landslags-egenskaper. Helt klart er det i 

alle fall at Norge ikke ville vært rett for Solbakken. Han er fortsatt en 

ung trener, og bør vente 20 år før han tar AFP og landslagsjobben.
 
Så hvem kan ta over Norge? Et landslag krever en trener som er god i 

kamp og på kort sikt. Man bygger ikke et landslag, men må få det beste 

ut av de fotballspillerene som har norsk pass. Kjetil Rekdal har blitt 

trukket frem som en mulig kandidat. Jeg vil si meg enig i at han har 

kvalitetene som skal til, men i likhet med Solbakken er nok ikke tiden 

rett for Rekdal heller. Så la meg slenge et "wildcard" på bordet. 

Tom Nordli. En mann som har vist gang på gang at han er god til å lede 

i kamp, motivere på kort tid, og få det beste ut av en eksisterende 

gruppe spillere. Hans problemer har vært transfermarkedet og at han 

"sliter ut" en spillergruppe over tid, problemer som ikke vil bli aktuelt 

på landslagsnivå. Tom Nordli er også uten trenerjobb og landslagsjobben 

bør være nok til å lure han tilbake til fotballbanen. 
 
Kanskje var det sportslig dumt av NFF å ansette Solbakken, men nå ble 

det i alle fall økonomisk lønnsom, og forhåpentligvis får Norge en bedre 

landslagstrener etter dette.

P.S. Hvis du kjenner noen i NFF, vær vennlig å gi tipset mitt videre.

Velkommen til ah... blogg

Da begynner jeg bloggen ved å gjøre den faste feilen, nemlig å skrive et innlegg om at jeg begynner å blogge. Det skal man altså ikke gjøre, men jeg velger å gå inn i feilen med åpne øyne.
Litt sen er jeg med å starte en "skikkelig" blogg etter å ha vært innom både MySpace-blogg og PointBlog, men det er mitt håp at denne bloggen vil være av interesse for noen der ute. Jeg vil berøre fotball, arbeidslivet, litteratur, design og det jeg ellers måtte finne av interesse. Som en start gir jeg mitt synspunkt om Norges fremtidige landslagstrener i fotball.

God lesning!