Så hvordan henger alt dette sammen? Hvordan kan vi fortsatt være verdens beste land å bo i, samtidig som de aller fleste vil bli sykemeldt med depresjon i løpet av arbeidslivet?
Er det legene som er problemet? Er det for høyt arbeidspress (i ett land med en av verdens korteste arbeidsdager)? Er det været i Norge som gjør det? Eller er det rett og slett effekten av å vokse opp med puter under armene, for så å møte virkeligheten i arbeidslivet?
Jeg har ikke svaret, men håper at i alle fall flere stiller spørsmålet. Og vil håpe at jeg kan bidra til å skape en neste generasjon som er mer robust, for de vil få det tøffere enn oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar