onsdag 23. desember 2015

Jeg melder meg på livet

På leting etter noe på mitt rotete skrivebord, i et hus som uten betydelig innsats fra meg er plettfritt ryddet og pyntet til jul, fant jeg et gavekort som jeg fikk til jul i fjor. Jeg var godt klar over gavekortet, men ikke det kun varte ett år. Nå skal jeg fjerne spenningen med det samme ved å si at utstederne har vært så forståelsesfulle at de har lagt på noen uker ekstra, men det øyeblikket da jeg trodde denne gaven var tapt ga meg en vekker. Har jeg meldt meg ut og bare ventet på at det skulle ordne seg? Med to små barn, pendling, jobbsøking og ny jobb har jeg overbevist meg selv om at jeg har hatt lite tid til annet i året som gikk, og når jeg ser tilbake ser jeg at jeg litt for ofte har ventet på at det hele skal "gå over" og at de gode tidene skal komme til meg. Og mens jeg melder meg ut og venter på at livet skal "komme" farer det forbi, som alle mulighetene for gavekortet mitt.

Så, handler dette innlegget om å "leve i nuet"? Nei. Jeg er tilbøyelig til å si at det handler om det motsatte. Ironisk nok vil jeg si at jeg er god til å leve i nuet, i en oppvekst hvor endring var regelen har jeg valgt "nuet" som det trygge. Og om endringer kommer, behøver man ikke å skape endring selv. Det jeg ønsker er å kunne ha to tanker i hodet på en gang, nuet og fremtiden. Jeg vil løfte blikket opp og frem, se mulighetene og handle for å utnytte de. Jeg skal fortsette å "leve i nuet", men der jeg kanskje har "vært i nuet" og "utholdt nuet" vil jeg "nyte nuet". Men det krever handling. Jeg har tatt noen personlighetstester og gjort en del erfaringer i mitt liv, og vet at jeg trives best i det abstrakte, med tanken og visjonen. Alle mine svakheter grunner i at jeg ikke er en handlingens mann, men kan jeg ikke bli det? Om jeg tar valgspråket til min grandonkel Harry Harsson, som hadde både visjonen og handlingen i seg:
"Carpe momentum", "grip øyeblikket".

Handlingen skjer i øyeblikket, dersom man ikke gjør noe vil intet bli gjort.

Ja, dette er også ord og tanker, og dette målet kommer sikkert til å feile som så mye annet. Men jeg legger listen høyt og håper at jeg i alle fall klarer å hoppe høyere enn i det jeg gjorde før i dag. I morgen er det julaften, en dag som i en småbarnfars ører lyder like mye av stress og utmattelse som av glede og spenning, men jeg skal glede meg. Jeg skal glede meg for meg selv og for det jeg har, jeg skal glede meg over å kunne gi, men mest av alt skal jeg glede meg i mine barns glede. Over tidlige juler hvor minner og tradisjoner skapes. Over forventning og naiv tro på julens magi. Jeg melder meg på livet, og jeg begynner med å melde meg på julen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar